Ny hjemmeside: www.heidiandvitor.com

Hei,

Jeg skriver som du ser ikke lenger på denne bloggen. Jeg og Vitor har nemlig sammen fått oss ny og helt egen hjemmeside. Der er alt oppdatert og der skriver vi mer. sjekk den ut på

http://www.heidiandvitor.com/ !

Der står det om historien vår, bilder er lagt ut, om planer og sånt. og gjestebok. og om bryllupet såklart!

Lagre gjerne denne siden i dine favoritter og si ifra om noe mer burde vært lagt ut der :)

Klem

Hei alle sammen!
naa skriver jeg litt her for aa oppdatere dere litt.. det har skjedd saa mye her at jeg har ikke rukket aa skrive verken mail eller blogg eller facebook eller SMS.
Men vi har det bra, baade jeg og Vitor. Vi er naa i Rio de Janeiro. Vi avsluttet arbeidet vaart paa UIO-senteret i slummen i Belo Horizonte. Vi hadde avskjedsfest paa basen og de bad for oss. Det var trist aa forlate alle vi har bodd med, arbeidet med og blitt saa glad i i lopet av disse to aarene paa basen. Jeg maatte ogsaa ta avskjed med jentene mine.. de 30 herlige tenaaingsjentene / barna jeg har hatt ansvar for og jobbet med i ett aar. Jeg har sett Gud jobbe masse i disse jentene og sett at de har forandret seg masse, vokst masse, laert masse, og blitt bedre kjendt med Gud. Jeg takker Gud for alt han har gjort i livene deres, og for den foranringen han kunne gjore gjennom meg der! jeg takker ogsaa Gud for alt han har gjort i livet mitt!! Jeg har laert utrolig mye dette aaret. Det har vaert et aar fullt av utfordringer, nye omraader, provelser og seiere og mirakler!!! Jeg har laert aa se at Gud bruker meg... at han trenger ikke foerst og fremst de perfekte, hellige, feilfrie... men oss.. normale, feilfulle, simple og vanlige mennesker.. som bare stiller seg til disposisjon.. og gjennom oss..slike vanlige som oss... kan Gud forandre liv og evighet, gjore mirakler i mennesker! for det er GUD som gjor det... ikke oss!!! da er alt mulig!
jeg takker ogsaa Gud for at han har laert meg aa stole mer paa ham! i alle omraader har jeg mattet stole poaa ham.. at han sorger for meg.. har kontroll osv. okonomisk, emosjonelt, kulturellt, fysisk og paa alle maater.. saa langt bortefra.. fra land, kultur, sprak, venner, familie, sikkerhet.. midt i slummen.. i de farligste deler av landet.. i skitne, smaa, bakteriefulle og hygienemanglende hus.. midt mellom dopledere og masse kriminalitet.. taranteller og denguemygg.. uten fast lonn.. er det bare en ting aa gjore.. STOLE PAA GUD! og han er trofast!!! han har ikke sviktet! ikke ett sekund! han har vaert med.. i hver lille utfordring! hver lille detalj! hvert lille savn! han har vaert min sikkerhet, min bestevenn, min forsvarer, min barnevakt, min pappa og mamma, min finansielle sikkerhet, min helbreder og mitt skjulested, min frelser! takk takk takk Gud!!! jeg har levd paa ham og han har vaert mer enn nok!!!
og jeg har hatt verdens storste privilegium! jeg har kunnet sett liv bli forandret av Gud!!! odelagte unger og tenaaringer.. haaplose pga omstendighetene i familiene deres.. har mott Gud, faatt haap, drommer, forelska i Jesus og faatt selvtillitt!!! jeg har sett unger som aldri har blitt elsket eller faatt oppmerksomhet eller kjaerlighet.. mot kjaerlighet og kjendt seg elsket.. jeg har sett forandringen det har gjort paa dem! folkens... det er derfor vi er her!!! for aa kunne gjore en forandring.. som guds folk er vi himmelens ambassadorer! vi skal se Guds rike spre seg paa jorda!!! jorda er full av elendighet.. vi er et velsignet folk av Gud.. og vi er ikke her for noe annet enn aa bli elsket av Gud og elske videre med Guds kjaerlighet! Alle har rett til aa mote denne kjaerligheten som er saa sterk at den forandrer liv og reiser opp de som ikke er noenting til aa bli alt de har dromt om og mye mer enn det!

ellers.. jeg og Vitor har hatt en vanskelig tid i ca fem mnd. vi har hatt mye mye mye aa sjekke ut, gjore, stresse med.. ang Norgesreise og bryllupsplanlegging, visum og pass og dokumenter og prosesser. er utrolig komplisert for en brasilianer aa komme til norge.. vi har liksom ikke funnet noen losninger.. for hvordan lose det.. og virket som om alt var bare umulig.. og vi har faatt gode nyheter.. men etterpaa blitt skuffet.. for det funket visst ikke slik.. mange mange ganger.. utrolig slitsomt.. vi har virkelig mattet krige hardt for forholdet vaart.. med tanke paa alle slags visum og regler osv..
vi har i tillegg hatt det litt trangt okonomisk og bekymret oss mye for norgesbillettene.. vi provde alt.. for aa tjene penger til billettene.. solgte brus, kake og mat under motene, under fotballkamper, laget T-skjorter for aa selge, Cd;er, smaa boker, lodd.. men var fortsatt trangt..
men naa har jeg et vitnesbyrd aa fortelle!!!
i desember... sa gud til oss begge to.. gjennom John Dawson (president internasjonalt i Youth with a mission) at v i har vaert lenge i en provelsestid.. og at vi har vaert som i en sky.. vhor vi ikke kunne se fremtiden klart... kun duggete.. og at alle dorene har vaert stengt. men det var for aa gjore oss sterkere og bygge karakteren... men at naa takker Gud oss for alt vi har gjort.. og han er en takknemlig Gud. og han sa at han vil gi oss en tid med hvile og velsignelse. og skyen som gjorde at vi ikke kunne se fremvoer.. skal lette.. og dorene skal aapnes.. for naa er Guds tid.. og Han skal gjore det!
jeg ble superlettet.. og kjente sterkt at det va Gud som snakket.. da han sa ordet "hvile" og "velsignelse" og "apne dorer" kjendte jeg bare en stoooor lettelse!!! for det er akkuat det vi trenger naaa...
og dette har Gud gjort!! bare noen dager senere.. fikk jeg to mailer fra to personer.... om at de hadde tenkt paa meg og ville stotte meg.. og en annen person hadde plutselig satt over en god del penger.. og alt dette var foer jeg engang hadde sendt nyhetsbrevet mitt i desember!
plutselig fikk jeg ogsaa en mail fra havstein kirka. om at noen hadde avbestilt kirka den 2. august.. og at da var den ledig.. paa samme dagen som feststedet var ledig!! noe vi hadde provd aa finne en dato for.. og provd aa lost og sjekket med masse kirker.. for aa faa kirke og fest paa samme dato... og plutseli var feststedet ogsaa ledig den 2. august. folte virkelig at Gud hadde apnet dorer.. og han gjorde det paa begge stedene vi helst onsket oss fra starten av! i kirka og feststedet vi dromte mest om!
og etter at jeg sendte ut nyhetsbrevet mitt.. var det mange mange mange av dere som satte over penger og stottet oss for aa hjelpe oss med aa betale Vitors norgesbillett som vi hadde reservert men ikke ]klart aa betale helt siden august! tuuuuusen takk til alle dere!
god nyhet: billetten er naa betalt helt ned og vi har faatt mye mer enn vi noen sinne hadde haapet paa! foler bare at Gud har bekreftet og velsignet oss masse! og vi har ogsaak unnet betale for alle disse prosessene med visum og papirer, oversettelser og legaliseringer.. masse masse byrokrati og dokumentstyr.. har ogsaa blitt dyrt.,. men vi har hatt mer enn nok! aere vaere Gud!
Vi dro hit til Rio til vitors familie den 22. desember! jula var hel grei her.. jeg savnet ganske masse norsk jul og fami8lien da.. ingen julemusikk, juletv, julestemning, sno, ribbe eller neosom helst her.. ganske vanlig hverdg egentlig.. men bare med en liten fest paa kvelden... og en gave til hver.. heh.. men var koselig aa bli beedre kjendt med vitors familie og venner og menigehgt!
vi har jobbet mye med dokumente rhele denne maaneden.. nesten en fulltidsjobb.. md aa dra fra det ene kontoret til det andre.. for aa faa stemplet rett, undersrkrevet av rette, oversatt autorisert rett, legalisert paa konsulat, skaffet andre dok fra forumer osv.. en hel virvarr av dokumenter som skal til for aa komme til norge...
men vi har kontroll naa og ting gaar fremover! de viktigste er allerede i orden naa!!!
imorgen kveld tar vi bussen til sao paulo.. torsdag kveld tar vi flyet til london! fredag kveld ankommer vi i trondheim! gleder oss sinnnnnsykt masse!! jeg er saa spent at jeg har diare idag av spenning. heh..
vitor skal mote dere alle!!!! han blir i norge i to mnd.. ogsaa maa han desverre ut en tur... foer han kan komme tilbake hit igjne til sommeren.. da gifter vi oss..
om noen skulle ha noen vinterklaer til overs... er det bare aa si fra... vitor har ikke saaa mye av det.
naa maa jge stikke.. vi skal forberede de siste tingene.. foer vi ankommer til mitt yndligsland!!! NORGE!!! med verdens vakreste natur, vakreste himmelfarge, flest stjerner, gronnest gress, hyggeligst, mest trofaste og tryggeste folk! enkleste kultur, tryggeste gater, mest organiserte jobber, beste politikk, peneste hus, vakreste folk og verdens beste familie!!!!! mamma og pappa og hilde og helene og hannah!!!!!!!!!!!! gleeeeeder oss!
be for flyturen.. vitor er litt nervos :) sees snart!!!
stekt ost paa stranda er perfekt!
dette er tatt fra nyttaarsaften paa COPACOBANA!!!

vitor preker i menigheten sin

paa besok hos vitors onkel. fra venstre: Marcos (vitors mammas bror), tanta (gift med onkelen til vitor), jeg, vitor med soskenbarn paa fanget, Nilma (vitors mamma), Giselle (gift med vitors soskenbarn) med Neyllor paa fanget (vitors bestevenn og soskenbarn) og Nadia (vitors tante og morens soster)

i svommebassenget i gaardsplassen til vitor. med Matteus (vitors lillebror paa 13) og Mell (vitors tantebarn paa 5 aar)

Jeg med fordampet luft.. bra for stovallergien..

Jeg viser frem bilder fra norge og venner og familie.. til Mell og Nilma

fra Vitors menighet.. paa det siste motet vi var paa foer vi drar til norge.. ville alle klemme oss, kysse oss... ta bilder av oss og velsigne oss.

vi kjopte en hund til vitors familie!!!

en dag jeg og vitor gikk og saa paa sondagsmarkedet.. gikk vi forbi en hund.. bitteliten hund som ikke vokser seg storre enn en kanin.. og jeg forelsket meg i den typen.. og vi bestmte oss for aa kjope en og gi den i en ganske spesiell julegave til familien til vitor. saa det gjorde vi. den kostet ca 290 kroner. vi kjopte den og kalte han Bravo. det betyr "sint" paa norsk.. for foerste dagen da vi hadde ham, tok vi ham med i byparken.. og da viste han sin sinte side idet han angrep blomster og teppe osv.
siden vi var fortsatt i belo horizonte.. i lighthouse i desember tok vi oss av den der.. den bodde paa rommet mitt.. og dte var kjempestas.. matte vaske rommet en del ganger damen.. den hadde ikke akkurat laert hvor dn skulle gjore sitt noedvendige..
her er noen bilder fra dagen!
da jeg dro til rio de janeiro for aa feire jul i vitors familie.. den 23. januar fikk familien Bravo. De ble overrasket og kjempelykkelige! spesiellt lille Mell paa fem aar. hun er vitors tantebarn. Bravo liker seg godt i familien fortsatt og har blitt ganske bortskjemt og sta! hehe.

Vitors gruppe og kort historie om Lhudson

Dette er guttene Vitor har jobbet med i lopet av 2007. De er alle oppvokst i slummen, og er mellom 12 og 16 aar. Alle med ulike, men vanskelige bakgrunner. Fedre i fengsel for drap eller dophandel, foreldreloese, mor som doper seg masse osv.

En har tre ganger truet med aa drepe Vitor, fordi han syntes Vitor var urettferdig. En annen har hatt med pistol til gruppa. En annen hadde med kniv. En annen.. Lhudson.. er 12 aar.. faren hans ble drept pga doptrafikk.. moren vil ikke ha ham hjemme.. sendte ham ut.. han dro for aa prove aa drepe dem som drepte faren hans.. men da ble han skutt imot og sprang sin vei.. han har blitt forsoekt drept og knivstukket av moren sin i lopet av dette aaret.. han har vaert dopslave.. og involvert i doptrafikken og solgte dop for lederne.. brukt ogsaa dop.. helt til doplederne tillogmed bestemte sg for aa hjelpe den moerke, lave lille ungen.... som er ganske saa voksen inni seg... og lot ham bo i huset deres.. i lopet av dette aaret har han mott Gud.. gav livet sitt til Gud.. faatt se hvordan en ekte far kan vaere.. hva kjarelighet er... og han har aapnet seg masse for Vitor og medlederen.. han begynte igjen paa skole.. men rett foer vi dro fikk vi hore at han var og brukte dop igjen. vitor besokte ham.. og han ble flau.. hjelp til aa be for denne lille gutten!

besoek av Darlene Cunningham, min store heltinne!

Besok av respekterte Darlene Cunningham (leder og grunnlegger av Youth With a Mission International sammen med sin mann ... Cunningham)
Hun prekte paa motet paa nabobasen og hele vaar base dro dit. Jeg, vitor og Elielson tok bilde md henne. hehe

ettermiddagsjentene leker i hagen Ungene jobber med skriveboekene sine.. gjor ferdig uferdiggjorte arbeider.. vi forbereder for aa avslutte aaret.

Ekskursjon til tennisklubb!!

Vi har i hele 2007 hatt ukentlige tennistimer med jentene i ettermiddagsgruppa. dette har vaert v eldig populaert. hentene har elsket det og de har laert mye.
I november fikk vaar gruppe et tilbud om en gratis loerdag paa en professjonell tennisklubb med vaar ettermiddagsgruppe! vi leide en buss og dro dit.
ungene, som nesten aldri er utenfor slummen de bor i, elsket det og koste seg masse hele dagen! de fikk trene tennis, leke, springe og hoppe og tillogmed god mat der!

Fler bilder fra besoket av mamma og helene

Min familie og Vitors familie mottes.. i Vitors hus i Rio de Janeiro, i oktober. Paa det foerste bildet ser du fra overst til venstre mamma, Matteus (vitors lillebror), meg, helene, angelo (vitors barndomsvenn), Nilma (vitors mamma) og nederst fra venstre Giselle og Neyllor (er gift.. han er soskenbarn og Vitors bestevenn) og Mell paa 5 aar (vitors sosters datter). paa det andre bildet ser du mamma og vitors mamma klemmer!

Utenfor Vitors hus. fra venstre: mamma, Andreia (vitors storesoster), Matteus (vitors lillebror), meg, Mell (tantebarnet vaart :), Vitor og Helene. denne dagen var det kjempevarmt!

overraskelse til Helene paa bursdagen hennes! grillfest og masse gjester! kjokoladepudding laget av Vitor!

Mell og Andreia Dette bildet er tatt paa jobben til Nilma (vitors mor). hun har startet en syfabrikk og leder den. de syr, syr syr og syr hele dagen lang.. og klaerne sendes til mange og populaere butikker i Brasil.

ogsaa utnyttet vi at vi var i rio. og saa Jesusstatuen!

Vitor paa sin aller foerste flytur i livet!!! litt nervoes! fra rio til belo horizonte!

Utkledningsfest i Lighthouse

Besok av mamma og Helene

Mamma og Helene besokte meg i tre uker i september og oktober i Lighthouse. De var med i gruppene mine med jentene i alle aktivitetene. jentene mine elsket dem. de kalte mamma for mamma. hehe. vi dro til parken, badet, gikk paa rulleskoyter, ballspill, svomming, bibelstudier og skolearbeid. mamma og helene gav tillogmed et studium om Norge og vaar kultur, snoe og natur og land og flagg osv. Helene viste frem bilder fra Norge paa dataen. ungene laerte masse.. masse nytt de aldri hadde hoert om.. og syntes det var kjempespennende. mamma skrev ogsaa en adjektivhistorie som vi gjorde med jentene. de lo kjempehoyt og villt da vi leste den opp :)

De tok med masse donasjoner og gaver og klaer fra Norge som vi gav ut til barna og prosjektet og familiene. tusen takk til dere som gav!

basar for familiene i slummen.. masse klaer for under 1 krone.

trist avskjed.. her har vi hadefest for mamma og helene.. jentene hadde med kake og brus og laget plakater og kort til dem..

Vi tok en uke ferie til aa reise for aa besoke familien til Vitor. Saa fikk mamma mote hans mor og hele familien. Her sitter vi ved bordet i huset deres. Moren og sostra og Mel (sosterens datter) paa 5 aar. Hun er blond og tror jeg er den ekte moren hennes. hehe. kjempesot!!! Vitors bror (paa 13 aar) er ike med paa bildet..

De to familiene ble venner og alt gikk veldig fint! (med unntak av noen kakkerlakker i huset som skremte Helene.. hehe)

Ogsaa utnyttet vi at vi var i Rio de Janeiro og dro paa stranda for aa steke huden litt.

COPACOBANA!!!

Veskemirakelet!!!

Ja.. naa skal jeg fortelle veskehistorien da.. dere som kjenner meg.. vet at jeg er avnhengig av min lille veske.. der har jeg alt jeg trenger inni.. utrolig hvor mye nyttig som det er plass til der.. og som den ganske saa norske, naive og blonde jenta jeg er.. saa har jeg det med aa stole litt for mye paa folk.. fortsatt etter to aar i brasil.. tro det eller ei.. det kommer innenifra vettu..

en dag i august.. hadde jeg og de 15 jentene i ettermiddagsgruppa mi planlagt aa lage en overraskelsesbursdagsfeiring for min medleder Joyce. vi gledet oss og hadde planlagt alt.. midt i lekeplas;timen, mens Joyce ante fred og ingen fare.. sendte jeg noen av jentene til aa kidnappe joyce.. og binde for oynene hennes.. mens de andre jentene og jeg sprang til kjokkenet for aa hente kaken, brusen og gavene som vi hadde forberedt.. vi tok det med til steinbordet i hagen og forberedte alt der.. saa samlet vi alle de andre jentene der.. og de som hadde bundet joyce tok henne med paa en blindetur rundt i hagen.. saa kom hun til bordet der vi var.. og vi ropte GRATULERER MED DAGEN!! da jentene tok av oyebandet.
plutselig.. kommer jeg paa.. ..hvor er veska mi??
den var ikke her.. jentene mine begynte aa prove aa huske hvor jeg hadde hatt den sist.. jeg ogsaa.. ei av jentene ropte ut at hun hadde sett meg med den paa fotballbanen.. tre jenter sprang til andre siden av huset.. til fotballbanen for aa sjekke der.. ei anna jente sa hun hadde sett meg med veska paa kjokkenet.. to jenter lop dit for aa sjekke om veska laa der.. andre jenter dro gransket stedet rundt der vi var.. andre jenter lop til lekeplassen.. hvor de hadde husket aa ha sett veska.. en etter en kom de tilbake med bare triste nyheter.. ingen hadde funnet veska mi.. jeg ble mer og mer bekymret jo mer jeg provde aa tenke paa det.. og paa hvor jeg hadde lagt veska.. mer og mer husket jeg at siste stedet jeg hadde hatt veska var paa lekeplassen.. og jentene husket ogsaa aa sist ha sett veska mi der.. og jeg husket akkurat hvor det var jeg la den fra meg.. og i alt stresset med aa lage bursdagsoverraskelse til Joyce.. hadde jeg sprunget fra veska.. for aa hente tingene paa kjokkenet.. og jentene og veska ble igjen i lekeplassen.. og etter at jentene dro.. ble veska igjen der.. jeg ble mer og mer bekymret.. tenkte paa alt jeg har i veska mi.. alle kortene.. kredittkort, forerkort, digitalkameraet, agenda, sminke, penger (ikke altfor mye penger.. ca 50 kr) osv. jeg ble nesten svimmel av aa tenke paa at den kanskje hadde blitt stjaalet.. ble mer og mer sikker paa at det var der jeg hadde lagt den fra meg og sprunget fra.. jentene ogsaa ble mer og mer sikre.. og vi gikk dit, men fant ingen veske.. jentene engasjerte seg mye mer enn meg.. jeg ble jo bare helt fjern bare av tanken paa aa ha mistet den.. jentene lette over hele lekeplassen.. diskuterte hvor den kunne vaere.. og de husket ogsaa mer og mer at de hadde sett noen gutter paa lekeplassen etter at vi hadde vaert der.. noen av de guttene som alltid klatrer opp den over en etasjes hoye muren, for aa bryte seg inn her og leke paa lekeplassen.. og jentene hadde sett noen av vaare arbeidere gaa og kaste dem ut igjen.. jentene begynte aa rope ut til folkene i gatene.. nede fra muren.. om de hadde sett hvem det var som hadde hoppet over muren idag.. jeg stod der bare lammet.. hehe.. og tenkte.. og ble frustrert over meg selv.. jeg skjonte jo ogsaa mer og mer at veska var fortapt.. at selvfolgelig hadde en hvilken som helst person som hadde klart aa kommet seg inn over muren.. og funnet en sot veske, helt forlatt, midt paa lekeplassen.. tatt veska med seg.. og hatt en fest hjemme etterpaa.. og delt ut alt som var i den til alle i familien og til vennene.. og jeg skjonte at allerede naa burde alt innholdet i veska vaere fordelt rundt over alle hauger i slummen.. jenter med nye lipglosser.. gutter som leker med kameraet mitt.. osv osv osv..
men jentene gav ikke opp.. fortsatte aa lete og sporre folk om de hadde sett hvem det var.. arbeidsdagen var over naa.. og jeg innsaa at jeg ikke kunne holde jentene i Lighthouse utover slutt;tiden.. bare fordi veska mi var borte.. saa jeg samlet dem alle sammen.. vi laget en ring.. og jeg takket dem for at de hadde staatt saann sammen med meg.. stottet meg.. arbeidet superimponerende i team.. (ja, jeg var imponert over innsatsen deres.. hvor fort de hadde tenkt.. og hvor raskt de hadde reagert og hvor stottende de var for meg..). ogsaa bad jeg jentene om at de maatte huske paa aa be for dette.. at de maatte be om at Gud maatte gaa inn i hodet til den personen som hadde tatt veska... gjore saa personen folte at det var galt.. og fikk darlig samvittighet.. og ville gi den tilbake til meg.. de 15 jentene var helt med i dette.. og bestemte seg for aa be der og da.. de bad meg gaa i midten av ringen.. stilte seg rundt meg.. og bad som aldri for.. aldri for hadde jeg sett dem be saa intenst.. alle, alle av dem bad hoyt (noe de til vanlig er litt flaue for aa gjore..) og strakk ut hendene mot meg mens de bad.. jeg ble helt imponert igjen..
men midt i bonnen.. for vi hadde avsluttet eller sagt amen eller noe.. roper plutselig ei av jentene: SE, EN GUTT!!
for jeg visste ordet av det var hele jentegjengen i full fart paa vei mot den stakkars gutten som hadde hoppet over muren og kommet inn i lekeplassen.. jeg stod igjen paa gaardsplassen.. halvveis forvirret, halvveis irritert.. over at jentene ikke engang bad ferdig for de sprang bort..
men jeg sprang etter jentene..
den stakkars gutten.. som hadde faatt 15 jenter springende, ropende mot seg.. hadde sprunget tilbake, hoppet over den hoye muren og forsvunnet nedover gata i full fart..
noen av jentene ville til aa hoppe over muren etter han for aa ta han.. de ropte til folket der nede paa gata.. spurte hvor gutten hadde sprunget og hva han het..
20 sekunder etter at jeg kom dit.. kom plutselig 2 av jentene mine smilende og stolte og halvveis forvirret til meg.. : Professora.. veska di!!! med veska mi i haanda!! Halleluja!
de hadde funnet veska paa bakken.. gutten hadde altsaa hoppet over gjerdet.. og da han saa de 15 jentene springende mot seg.. kastet fra seg veska.. og sprunget utfor muren..
gjett om jeg ble lettet.. og litt spent.. da jeg skulle til aa aapne veska.. kameraet var der! agendaen var der! alt var der.. utenom pengene.. de 50 kronene i lommeboka var tatt (men det var jo det som var minst verdt av alt for meg..)
jeg var kjempeglad!! jentene ogsaa! vi takket Gud for bonnesvaret! Gud hadde gjort akkurat det jentene hadde bedt om.. gaatt inn i hodet til tyven.. fortalt ham at det var galt.. gitt darlig samvittighet.. saa han hadde kommet tilbake med veska! og vi rakk ikke engang aa si amen engang.. for Gud gav oss bonnesvaret!! jentene var superimponerte over Gud! og over at Gud hadde svart DERES bonner!! det var et sterkt bonnesvar og stor opplevelse for jentene aa se Gud handle saa praktisk! de ble superstolte og gav aeren til Gud!
Noen av jentene var likevel irriterte over at pengene var borte.. og ville gaa og si det til doplederne i omraadet vaart, sa de kunne ta seg av det.. (men jeg bad dem ikke gjore det.. ikke engang tenke paa det.. de ville jo bare drept gutten eller skutt av ham fotter eller hender..)
Men jeg var selv litt irritert over at pengene manglet ogsaa.. spesielt fordi jeg trengte de pengene akkurat da ogsaa.. saa jeg la det frem for Gud.. og bad Gud ta seg av det..
og samme dagen eller saa var det dagen etter.. saa laa det en konvolutt i posthylla mi.. som det laa 50 real i.. som er 150kr.. akkurat tre ganger mer enn det som ble stjalet..
Halleluja! saa jeg takker Gud.. for han.. midt oppi all min naivitet og blondhet.. sorger for meg.. og selv om satan prover aa ta fra motivasjonen.. og odelegge.. saa er Gud sterkere.. og gjor det hele til noe bedre for meg.. et sterkt vitnesbyrd for jentene.. og til aere til seg selv!! Gud er trofast og Gud er god!!